PUST
Pustesystemet – eller respirasjonssystemet består av munn, nese, svelg, luftrør, bronkier og lunger. Lungene hviler på mellomgulvet, diafragma, en tynn, kuppelformet, senet muskel som skiller brysthulen fra bukhulen. Diafragma er vår viktigste respirasjonsmuskel. Lungene sørger for oksygenopptak fra luften til blodet, og transporterer karbondioksid fra blodet til luften.
Respirasjonssystemet styres og reguleres fra et område i hjernen (medulla oblongata) som ligger i hjernestammen.
Alle celler i kroppen har behov for oksygen. Det er med på å skape energi i hver celle. Oksygenet du puster inn gjennom lungene, går ut i blodet, og blander seg med dette, som fører det inn i cellene.
Romerriket ble ikke bygget på en dag. Slik er det også med bevisst pust. Stopp, observer, Aksepter, Gi slipp og La gå - SOAL. Etter hvert vil du gå fra å være den som har et nervesystem som reagerer ubevisst på impuls, sanseinntrykk og tanker til den som observerer.
Ordet pust kommer fra latinske spiritus som betyr ånd og kan oversettes til pust, ånd, sjel og åndedrag. Ordet åndelig betyr å være oppmerksom og bevisst. Vi er helt avhengig av å puste for å leve. Vi klarer oss lenge uten drikke og enda lenger uten mat – men vi klarer oss bare noen minutter uten luft. Vi tenker ikke så mye på det, for det går jo automatisk. Vi puster helt av oss selv. Vi puster omtrent tjue tusen åndedrag på et døgn og 12-14 ganger i minuttet som et gjennomsnitt.
Hva skjer i kroppen?
Vår reaksjon når vi utsettes for en trussel kalles kamp, flykt eller frys. Ulike hormoner og sympatisk nerve aktivering gir kroppen vår beskjed om å gjøre seg klar til å sloss, flykte eller fryse. Dette skaper ubehagelige kroppslige endringer som oppstår når vi blir redde eller får et angstanfall. For eksempel hjertebank, hyppigere pust, kvalme, muskelverk, svetting, varme, kuldefølelse, skjelven med mer.
Kroppen vår blir sliten av å være i beredskapsmodus lenge av gangen. Vi har heldigvis en annen del av det egenrådige autonome nervesystemet som tar seg av dette. Det parasympatiske nervesystem er motparten til det sympatiske nervesystem. Det bringer pulsen vår ned, pusten normaliserer og kroppstemperatur normaliserer seg, og vi kan fordøye maten. Parasympatikus-reaksjonen kan kalles rest-and-digest, altså hvile-og-fordøye.
Avspenningsøvelser og rolig pusting hjelper oss til å mobilisere parasympatisk nerveaktivitet.
Øvelser:
-
Bevisst pust. Start med å observere pusten inn via nesen, og ut av nesen eller ut av munnen.Start med 7 repetisjoner.
-
Ssss - pust. (Se her for veiledning)
-
To raske innpust av nesen, etterfugl av langt utpust av munnen.
-
Kroppsbevissthet og pust
-
Progressiv muskel avspenning
-
Visualisering - hjernen skiller ikke på hva som er fantasi og virkelighet.
-
En indre reise i den fysiske, emosjonelle og mentale kroppen
Hva er hensikten med pusteøvelser?
Kontrollert, rolig pusting gir signaler til kroppen om det ikke er farlig. Bare 4-7 rolige inn- og utpust hjelper kroppen til å roe seg ned. Å ta kontroll over pusten forteller kroppen at den kan slappe av. Du kan lage deg en logg hvor du skriver ned når du benyttet øvelsene og hvordan de påvirket deg. Da er det også lettere å se fremgang hvis du i perioder synes det går trått.